Rettelser og kommentarer til boka

Det har kommet flere henvendelser om bia på side 35. Dette er en blomsterflue. Her følgerteksten i e-posten fra Olav Orud.

Den bia i rødknappen som er avbilda på side 35 viser seg ved nærmere studium ikke å være ei bie, men ei blomsterflue, nærmere bestemt Den Store Droneflua (Eristalis tenax). Den er skuffende lik ei bie, sjøl om de slett ikke er i slekt. Slik drar den nytte av det dårlige ryktet biene har blant insekteterne, et tilfelle av mimikry. Droneflua er trofast følgesvenn av jordbruket. Sjøl om den som voksen lever på blomster og er en nyttig bestøver, legger den egg i gjødseldynger. De trinne, nesten svarte larvene, kalt rottehaler, lever nedsenka i gjødseldammer og sølepytter. Den drukner ikke takket være et langt periskop som sveives ut fra bakkroppen, og som den puster gjennom. Droneflua er nyttig også som rottehale, da den fordøyer gjødselet og derved er med på å gjøre gjødselet mer gunstig som plantenæring, sammen med horder av mikroorganismer. Vennlig hilsen laffen.

Smia til Herbrand Rue ligger ved Holsfjorden og ikke Strandafjorden.

Syngespillet det vises til heter “Mens Edvard tegner”.

Fra Stein Sægrov har jeg fått e post om Gjesdal ljåfabrikk. Han skriver bl.a.

Kvernelands Fabrik (som du nemner side 72) var berre den eine av i alt fire som i fyrste helvta av 1900-talet dreiv fabrikkmessig produksjon av ljåar i den regionen. Den eine av desse fabrikkane, Gjesdal ljåfabrikk, er restaurert som kulturminne; fabrikken er komplett og i prinsippet i operativ stand. Det er Jærmuseet som forvaltar dette teknisk/industrielle kulturminnet. I publikasjonen “Sjå Jæren”, årbok for Jærmuseet 1989, har museumsdirektøren Målfrid Snørteland skrive ein artikkel om denne ljåfabrikken; eg tillèt meg å leggja ved ein kopi av dei aktuelle sidene frå denne årboka.

På sidene med fordypningsstoff er denne artikkelen lagt inn.